torsdag 28. mai 2009

Hvor er liksom "fairytalen" i den her?

Ja, vår MGP-helt Alexander Rybak kommer med plate nå. (den er forsåvidt helt grei, finnes bedre sanger enn fairytale på albumet til og med!) Men, jeg reagerte litt på sangen "13 horses", les og bedøm selv:

Thirteen horses swimming in the sea, waiting for someone to find them.
Their ship is gone, and now they are alone, With water everywhere around them.
The men were saved, from the sinking ship, right before it started to burn.
And while they’re safe, their loyal friends need help.
Patiently waiting for their turn.
Thirteen horses swimming in the sea, they don’t even know it’s pointless.
The pride remains, but this time it won’t help.
They used to be so tall, and suddenly they’re small.
There’s a couple way to far behind, soon they will be out of sight.
But then who cares, they’re dying anyway, all of them are doomed this night.
Eleven horses swimming in the sea, the sea they thought was just a river.
They’re used to this, there’s probably just a race.
That helps they ease their minds, but wheres the finish line?
The night grows dark, their bodies wants to rest, it hurts to breate, and still they do their best.
They want to live, no matter for how long.
Their thoughts have disappeared, cause now they’re pretty scared.
Seven horses struggling in the sea, waiting for someone to find them.
They don’t look back, cause what’s the point in that.
There’s only dead behind them.
They cry for help, but help will never come.
They don’t know where to swim, or what they’re swimming from.
They try to swim some more, when panic starts to spread.
They’re swimming into shore, but only in their heads.
The three last horses, dying in the sea, shouting out their cries for no one.
They’re born to win, they’re screaming in their hearts.
The strength of thousand men, they’re fighting till the end.
The sun is up, birds are everywhere.
They’re flying high, surfing in the air, It’s nice to live when life is such a blast.
One horse, it swims, it seems to be the last. The thirteenth horse has always been the best.
His owner will be proud, but now he wants to rest.
He’s longing for his home, the girl will give him food, good boy she’ll say, together they will play.
Thirteen horses swimming in the sea.
Soon they will be gone forever, and while they swim, one thing still remains,
and that’s the hope that never dies.


Ja, enig med meg? Den er jo helt grusom. Skulle gjerne likt å vite hva Rybak tenkte da han skrev denne. Mulig det bare er jeg som henger meg opp i at hestene drukner, i tillegg til skipsforlis, det er jo selve skrekken for meg... Om noen skulle snakke med Alexander, kan noen spørre han hva denne sangen egentlig handler om?


søndag 10. mai 2009

Tid har man nok av!

Ja, det har man jo. Men det stresser meg noen ganger. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å leve her og nå. Hva er det med den planlegginga mi hele tiden? Selvom jeg har blitt veldig mye flinkere, så gjenstår det litt før jeg er der jeg ønsker å være.

Jeg er så glad jeg får små påminnelser innimellom, som gir meg tryggheten til å vite at jeg vil fortsette som jeg gjør. Men hvor lenge da? Jeg vil ikke være utrygg, jeg vil ha det bra hele tiden! På en annen side kan man jo aldri være helt trygg.
Derfor blir jeg veldig glad når det kommer et eller annet som gir meg den følelsen. For det er ikke noe tvil: You're so worth waiting for! håper jeg.

søndag 3. mai 2009

Små barn, store gleder:)

Noen mobilbilder jeg fant... :)

Ludvig får sitte i MG'n til "Moffa".
(sommer 2008) Det er stas!
Ute og graver i snøen sammen med tante, siste snøen må vekk!


Så den legger vi på benken her...



Sterk som Pippi, bærer hesten sin helt selv ;)