Action speaks louder than words...?

Jeg er ikke så glad i å snakke. Eller rettelse; jeg er ikke så glad i å snakke seriøst. Ikke så seriøst.
For jeg er glad i å snakke, kanskje litt for mye i følge noen... Jeg løser det meste med en morsom kommentar, men alt her i verden kan ikke løses ved humor og morsomme kommentarer. Til det har jeg handlinger, action speaks louder than words, eller? Jeg liker å tro det, bare så kjipt at jeg vil bare at det skal funke den ene veien. For jeg vil ha ting i klar tale tilbake. Hva skal jeg da gjøre når motparten spiller tilbake på den måten jeg gjør? Skal jeg leve i troen om at handlingene faktisk taler et språk de og? Ja, gjør de ikke det?
Noen ganger hater jeg å være jente, eller jeg hater jo ikke å være jente, men å tenke som en jente. Vi overanalyserer alt ned til den minste detalj, og som regel (nesten alltid) har vi analysert det så masse at den orginale betydningen er borte. Jeg skulle ønske jeg tenkte som en gutt, enkelt og greit. Det er jo konstaterte fakta at om jeg forteller kompiser om mine "analyser" av ting, så ler de av meg og sier at jeg tar feil. Så hvorfor gjør jeg det? Jeg må rett og slett slutte å tenke så mye!
En annen ting jeg også burde slutte med er å skape fantastiske verdener inni hodet mitt, jeg har holdt på med det så lenge jeg kan huske, og da mener jeg fra jeg var ganske så liten! Ingenting er, eller kommer til å bli sånn som det er inne i hodet mitt. Det ER fakta!

Off, det er slitsomt å tenke så masse!

-----------------------------------------------------------------

I skrivende stund er det nok en gang eksamenstid. Den er så slitsom. Hele verden blir så annerledes... Hvertfall den verden jeg lever i som student. Fra midten av november og fram til jul lever vi studenter i en boble som består av full fokus på eksamen og skole og. Kjenner atmosfæren med en gang man kommer på skolen. Stemningen er ikke like avslappet som ellers i året. Som Linda sa i dag da vi kjørte mot Bakkenteigen, hun fikk en ekkel følelse allerede før vi svingte inn mot skolen. Og stemninga der, ja... Det er mye arbeid og stress og nerver ute og går. Jeg for min del er ganske heldig (i følge mange hvertfall). Jeg har bare 2 eksamener til jul, 2 hjemmeeksamener til og med! Jeg syns det er stress jeg, men det er ikke så stress som 6-timers eksamen på skolen, eller muntlig for den saks skyld. Så jeg skal egentlig være fornøyd. Men ikke tro at jeg ikke har den ekle urolige følelsen jeg og! Det har jeg nemlig!

Nå gleder jeg meg bare til:

- å levere eksamen

- å levere eksamen (ja begge to!)

- julebord på Sidebygingen ;)

- nissekro (ja, vi leverer vel på torsdag??)

- juleferie!

- julaften og jul og alt som hører til

- dra til Rauland med mamma, pappa, Stine og Ludvig i romjula :)

- nyttårsaften, uansett ;)

- å se hva som skjer i det neste året :)

Denne høsten har gått veldig fort, men den har også vært veldig bra :D

Thanks!